Formiddagen byr på en vakker kjøretur gjennom Kosovo og den nord-makedonske nasjonalparken Mavrovo, der vi har utsikt over enestående naturscener i et av Europas vakreste fjellandskap. Vi besøker St. Johannes Bigorski-klosteret. Klosteret er i seg selv en opplevelse med den vakre treskurden og ikonene, men det er beliggenheten som er prikken over i-en. Rett ved klosteret nyter vi lunsjen vår. Sist på ettermiddagen ankommer vi Ohrid, hvor vi spiser middag.

I dag blir det en rolig hyggedag. Vi skal oppleve den vidunderlige byen. Rett rundt hjørnet fra hotellet vårt finner vi Ohrids gamle bydel med et vell av både historisk og kulturell verdensarv. Reiselederen viser oss gågaten og noen av de hyggeligste kafeene. Lokalguiden forteller om de gamle gatene og smugene. Kombinert med Ohridsjøens fascinerende skjønnhet har de plassert Ohrid på UNESCOs lister over både kulturell og naturmessig verdi. I Ohrid skal det i gamle dager ha vært en kirke for hver dag i året. Fullt så mange kan byen likevel ikke skryte av i dag. Etter byrundturen er det fri tid før vi spiser et lekkert måltid på en lokal restaurant.

I dag kjører vi rundt Ohridsjøen. Det er en tur på 90 kilometer – derav ca. 30 kilometer i Albania på landlige veier. Underveis gjør vi tre interessante stopp. Det første er Pogradec i Albania. Byen er et kaotisk sammensurium av fargerik nybygd betong, totalt nedslitt betong fra landets stalinistiske periode (1945–1991) og noen få gamle hus. Byplanlegging er det ikke mye av, men det er et liv av fiskeselgere og gammeldagse slaktere. På byens kafeer tar de gjerne imot både euro og nord-makedonske denarer. Har man albanske lek i skuffen, går det naturligvis også bra. Interessant er det også å se de albanske landsbyene i Nord-Makedonia. Her er husets størrelse og pynt mer i høysetet enn estetikken. Døm selv, men det er langt fra bindingsverk. I Struga spiser vi lunsj, og det er tid på egen hånd i denne hyggelige byen ved Drim-elva.

I landsbyen Vevčani er man kjent for sitt gode, gedigne gamle murerhåndverk. Det ser vi tydelig på husene. Bekkene som renner ned fra fjellene gjør landsbyen virkelig idyllisk. På en nydelig beliggende restaurant i byen får vi en god makedonsk lunsj før vi nyter ettermiddagen i Ohrid. Som alltid vanker det en god middag i Ohrid.

I dag opplever vi den vakre Ohridsjøen fra sjøsiden. Vi tar båt til St. Naum-klosteret ved grensen til Albania. Underveis stopper vi ved en rekonstruert bronsealderlandsby. St. Naum-klosteret, som ble grunnlagt på 800-tallet, er et av de helligste stedene for nord-makedonerne, og hvert år mottar de mange pilegrimer. De valfarter til klosteret fordi St. Naum var kjent for sine helbredende mirakler. Muslimer så vel som kristne oppsøkte stedet for å bli kurert for sykdommer. I klosterkirken er St. Naum begravet. Legger du øret til kisten, kan du (kanskje) høre hjertet hans banke. En gruppe påfugler vokter over stedet, og de lokale prestene serverer lokalt brennevin. Det er fortreffelig og kan kjøpes for 10 euro. Det sies at brennevinet også har helbredende virkning hvis det drikkes over tid i små mengder. Lunsjen inntas på en restaurant som nesten ikke kan ligge mer idyllisk til, ved Drim-elven (denne utflukten fortjener godt vær, i tilfelle av dårlig vær flytter vi utflukten til en passende dag).

Om formiddagen kjører vi gjennom det frodige landskapet til Bitola. I Bitolas livlige og meget hyggelige gågate tar vi en kaffepause. Atatürk, grunnleggeren av det moderne Tyrkia gikk på skole her. Turen går videre mot Tikves, som er Balkans største vinprodusent. Utvendig ligner det en fabrikk, men innvendig et vinslott med hyggelige kjellere fylt med vin fra stedets lange historie. Under Jugoslavia gjaldt det kvantitet. Det skulle produseres vin til folket – 50 millioner liter i året. I dag har man med fransk hjelp utviklet noen særdeles gode nisjeviner. En litt annerledes opplevelse, der vi smaker virkelig gode viner over en lett, men god lunsj i hyggelige rammer. I vinutsalget får man virkelig kvalitet for sine nord-makedonske denarer.

Via den hyggelige gangbroen krysser vi elva til Skopjes historiske kvarter med den historiske basaren, de mange kirkene og moskeene. Elven Vardar skiller det gamle tyrkiske kvarteret fra det nye bysentret. Man har nylig renovert bygningene langs elven, og i dag huser de flere store museer. I det nye sentret har man oppført kjempestatuer av de makedonske nasjonalheltene – viktigst av alle -Alexander den store. Her besøker vi det nyoppførte huset for Mor Teresa, som på mange måter gir et interessant innblikk i religionens rolle i nåtidens Makedonia. Vi spiser middag på en av de hyggelige restaurantene langs elven.

Etter tidlig frokost kjører vi 90 km til Pristina og flyr hjem på formiddagen. Vi er på Gardemoen først på ettermiddagen.