Fra Oslo direkte til Pristina. Vi ankommer til Skopje etter ca. 2 timers kjøring sist på kvelden.

Via den hyggelige gangbroen krysser vi elva til Skopjes historiske kvarter med den historiske basaren, de mange kirkene og moskeene. Elva Vardar skiller det gamle tyrkiske kvarteret fra det nye bysentret. Man har nylig renovert bygningene langs elva, og i dag huser de flere store museer. I det nye sentret har man oppført kjempestatuer av de makedonske nasjonalheltene – viktigst av alle Alexander den store. Her besøker vi det nyoppførte huset for Mor Teresa, som på mange måter gir et interessant innblikk i religionens rolle i nåtidens Makedonia. Vi spiser middag på en av de hyggelige restaurantene langs elva.

Om formiddagen kjører vi gjennom det frodige landskapet til Tikves. Tikves er Balkans største vinprodusent. Utvendig ligner den en fabrikk, men innvendig et vinslott med hyggelige kjellere fylt med vin fra stedets lange historie. Under Jugoslavia gjaldt det kvantiteten. Det skulle produseres vin til folket – 50 millioner liter om året. I dag har man med fransk hjelp utviklet noen særdeles gode nisjeviner. En litt annerledes opplevelse, der vi smaker virkelig gode viner over en lett, men god lunsj i hyggelige rammer. I vinutsalget får man virkelig kvalitet for sine makedonske denarer.

Fantastiske naturopplevelser venter rett utenfor Skopje. Vi ser en av jordens naturskapte vidundere, når vi på en båttur kjører på sjøen. Hele ettermiddagen på egen hånd i Skopje

Formiddagen byr på en vakker kjøretur gjennom den nord-makedonske nasjonalparken Mavrovo, der vi har utsikt over enestående naturscenerier. Vi besøker St. Johannes Bigorski-klosteret. Klosteret er i seg selv en opplevelse med den vakre treskurden og ikonene, men det er beliggenheten som er prikken over i-en. Rett ved klosteret nyter vi lunsjen vår. På turen videre mot Ohrid passerer vi elver og kløfter i et av Europas vakreste fjellandskaper. Om kvelden blir vi ønsket velkommen til Ohrid med en deilig middag på hotellet.

I dag skal vi oppleve den vidunderlige byen. Rett rundt hjørnet fra hotellet vårt finner vi Ohrids gamle bydel med et vell av både historisk og kulturell verdensarv. Reiselederen viser oss gågaten og noen av de hyggeligste kafeene. Lokalguiden forteller om de gamle gatene og smugene. Kombinert med Ohridsjøens fascinerende skjønnhet har de plassert Ohrid på UNESCOs lister over både kulturell og naturmessig verdi. I Ohrid skal der i forne tider ha vært en kirke for hver dag i året. Fullt så mange kan byen likevel ikke skryte av i dag.

Vi kikker innom et par av de viktigste kirkene, deriblant St. Sofiakirken, og reiselederen forteller om den nord-makedonske kirkens rolle her i grenselandet mellom islam og kristendommen. Under byen ligger de greske og romerske ruinene – blant dem et amfiteater som benyttes til konserter. Man er nesten redd for å grave i jorden, for man står med et stort dilemma: Hvor mange av de sjarmerende historiske husene må man flytte for å kunne grave opp de spektakulære antikke funnene? Reiselederen viser oss de imponerende senromerske funnene. Underveis tar vi en forfriskning på en av de best beliggende kafeene med utsikt over Ohridsjøen. Har man krefter i behold kan man forsette til toppen ved festningen, der utsikten er spektakulær.

Rik mulighet til å slappe av i hotellets spa-avdeling, bade i Ohridsjøen eller dra på oppdagelsestur i Ohrid eller nærområdet.

I landsbyen Vevčani er man kjent for sitt gode gedigne gamle murerhåndverk. Det ser vi tydelig på husene. Bekkene som renner ned fra fjellene, gjør landsbyen virkelig idyllisk. På en nydelig beliggende restaurant i byen får vi en god nord-makedonsk lunsj.

Spør gjerne reiseleder om tips til hva man kan finne på, eller bruk dagen til avslapning på og rundt hotellet.

I dag opplever vi den vakre Ohridsjøen fra sjøsiden. Vi tar båt til St. Naum-klosteret ved grensen til Albania. Underveis stopper vi ved en rekonstruert bronsealderlandsby. St. Naum-klosteret, som ble grunnlagt på 800-tallet, er et av de helligste stedene for nord-makedonerne, og hvert år mottar de mange pilegrimer. De valfarter til klosteret fordi St. Naum var kjent for sine helbredende mirakler. Muslimer så vel som kristne oppsøkte stedet for å bli kurert for sykdommer. I klosterkirken er St. Naum begravet. Legger du øret til kisten, kan du (kanskje) høre hjertet hans banke. En gruppe påfugler vokter over stedet, og de lokale prestene serverer lokalt brennevin. Det er fortreffelig og kan kjøpes for 10 euro. Brennevinet har også helbredende virkning hvis det drikkes over tid i små mengder. Lunsjen inntas på en restaurant som nesten ikke kan ligge mer idyllisk til, ved Drim-elva. (Denne utflukten fortjener godt vær; i tilfelle av dårlig vær flytter vi utflukten til en passende dag.)

Nyt dagen i den vakre byen Ohrid. Kanskje det er tiden for litt shopping?

Tradisjonelt var eslet trekkdyr i regionen. Det kunne lettere klare de smale fjellstiene og trange gatene, og så var det billigere i drift. Vi starter likevel i en firehjuls buss til landsbyen Kuratica, som ligger 15 kilometer fra Ohrid. Derfra tar vi minibuss lenger opp i fjellene, der eslene fortsatt blir benyttet til praktiske gjøremål. Vi får en innføring i hvordan man rir på et esel. Tempoet er ikke høyere enn at man kan gå ved siden av, eller stige av og gå underveis hvis esel og rytter ikke finner melodien. Esel-/fotturen tar ca. en time. Terrenget er lett kupert og krever alminnelig god fysisk form. Tilbake i landsbyen ser vi de gamle ovnene der man baker noe av det beste brødet moder jord har gitt oss. De gamle husene vekker nostalgi. Der er også et lite felles destilleri der det blir produsert brennevin til de kalde vinterkveldene. Tid har man masser av, og mens vi hygger oss, lager folk fra den lille fjellandsbyen mat til oss. Hvis været er bra, spiser vi i ute.

I dag kjører vi rundt Ohridsjøen. Det er en tur på 90 kilometer – derav ca. 30 kilometer i Albania på landlige veier. Underveis gjør vi tre interessante stopp. Det første er Pogradec i Albania. Byen er et kaotisk sammensurium av fargerik nybygd betong, totalt nedslitt betong fra landets stalinistiske periode (1945–1991) og noen få gamle hus. Byplanlegging er der ikke mye av, men der er et liv av fiskeselgere og gammeldagse slaktere. På byens kafeer tar de gjerne imot både euro og makedonske denarer. Har man albanske lek i skuffen, går det naturligvis også an. Interessant er det også å se de albanske landsbyene i Nord-Makedonia. Her er husets størrelse og pynt mer i høysetet enn estetikken. Døm selv, men det er langt til bindingsverk. I Struga spiser vi lunsj, og det er tid på egen hånd i denne hyggelige byen ved Drim-elva.

I dag ser vi Heraklea ved de imponerende greske ruinene etter bygninger som ble reist av Filip II, Alexander den stores far. I Bitolas livlige og meget hyggelige gågate før vi kjører til Ohrid. Flott kjøretur i et høstkledt Nord-Makedonia.

Det er 147 kilometer fra Ohrid til Tirana, og underveis i bussen får vi et godt inntrykk av nabolandet Albania. Tirana er ikke spekket med severdigheter, men byen har et liv som minner om noe orientalsk. Borgermesteren satte sist i 1990-årene festlige farger på betongen. Albania står trolig sist i køen til EU, men hovedstaden Tirana er et must når man er i det som føles som Europas fjerneste hjørne. Vi spiser en god lunsj før vi sjekker inn på sentralt hotel. God tid til å nyte byen før middagen, hvor vi stifter bekjentskap med den albanske gastronomien.

Vi kjører gjennom Albania til Kosovo hvor vi ser hovedstaden Pristina før vi flyr direkte hjem til Gardermoen.