Piatto unico - alt i en rett.

Matvanene i Norge som overrasker Italienerne.

Bloggkategorier:

Jeg heter Synneva og jobber som reiseleder for Vitus Reiser. Opprinnelig kommer jeg fra Bergen, men er en ekte italiener i hjertet og har vært bosatt i Italia i mange år. Jeg har etter hvert lært italienerne å kjenne, og en av de tingene hvor jeg har merket store kulturforskjeller på nordmenn og italienerne er rundt mat og måltider.

I Italia har vi tre hovedmåltid. frokost om morgenen, så lunsj (pranzo) i 13:00 tiden og middag (cena) om kvelden rundt 19:30. Både lunsj og middag spises gjerne litt tidligere i Nord-Italia og enda senere i Sør- Italia.

Kanskje den største forskjellen er at vi i Norge tenker på frokosten som dagens viktigste måltid, mens i Italia er hovedvekten på lunsj dersom det er fridag eller kveldens måltid når man endelig er hjemme igjen og kan ta seg tid ved bordet.

"Har du spist frokost?" spør gjerne venner eller kolleger hvis vi treffes tidlig på dagen, og så går vi kanskje til en liten kafe (bar) der vi stående ved disken inntar en espressokaffe eller en cappuccino og gjerne en croissant eller bolle. Det hender at venner gir meg en formkake eller en pai med syltetøy "crostata" som de mener jeg kan kose meg med til frokost. For oss i Norge er kaker og boller mer å regne som kaffemat.

For italienere flest vrir det seg i magen når de ser nordboere som gafler i seg egg og bacon eller pølser om morgenen, for å ikke snakke om leverpostei, makrell eller sardiner! Kanskje er vi et av få folkeslag som spiser fisk til frokost. Jeg merker godt forskjellen når vi har overnattingsgjester fra Norge, da tar det virkelig tid å lage frokost. Ikke bare må vi skjære skiver med brød, sette frem ost og skinke, noen forlanger til og med å få både tomat og agurk til frokosten! Det er sånt som vi i Italia gjerne spiser i en salat litt senere på dagen.

Heldigvis har hotellene vi bruker innrettet seg, og i tillegg til det søte får vi også en del salt pålegg som ost og skinke.

I Norge er vi vant med at vi får all maten samtidig, både kjøtt og poteter og gulrøtter og annet samtidig på en og samme tallerken. I Italia deles det opp. Min far spurte en gang en kollega om dette, og fikk til forfjamset svar at "samtalen må jo få tid til å utvikle seg". Hvordan kunne han ha trodd noe annet?

Når jeg forteller italienere om middag i Norge kan de nikke og si « Aha... piatto unico» - alt i en rett.

På hotellene vi bruker serveres de som oftest en primo, en førsterett - hva kan vi kalle det på norsk? Det er en rett som er basert på pasta eller ris, eller en suppe. Det regionale kjøkken varierer veldig over hele Italia, i hovedsak kan vi si at i nord bruker de mer ris eller også polenta som er en slags grøt av maismel, mens i syd bruker de mest pasta. I Toscana bruker de også en del supper med grønnsaker og bønner som førsterett.

Her får du i deg en del karbohydrater. Pastaen skal ha selskap mens den koker, kokken må passe på slik at den blir "al dente" altså med litt tyggemotstand. Det verste en italiener kan få er ihjelkokt pasta som i tillegg er druknet i saus!

Så kommer " il secondo" - altså hovedretten. Det er vanligvis enten et stykke kjøtt eller fisk. Noen ganger bruker vi kanskje egg eller ost. Sammen med hovedretten får vi ofte servert noen grønnsaker, men på et spisested må disse bestilles ved siden av. På restaurantmenyen står disse på listen av "contorni" altså tilbehør. Da kan man bestille både salat, kokte grønne bladgrønnsaker og gjerne stekte poteter. Utvalget avhenger mye av sesongen.

Kokte poteter, som er noe vi nordmenn er veldig glade i, brukes ikke så mye Italia, det blir regnet som ganske så kjedelig mat. Både kokte poteter og "riso in bianco" - altså kokt ris som man kan få olje, sitron og litt parmesan på brukes ofte til å regulere en feriemage som er blitt litt for løs. Det kan være godt å vite. Alle hotellene vi bor på hiver seg gjerne rundt og lager kokt ris dersom noen ber om det, selv om det står noe helt annet på menyen.

Poteter brukes på forskjellige måter, kokte, stekt som pommes frites delt opp i biter og stekt i ovnen sammen med olje og rosmarin, kokt inn i en gryterett eller kokt sammen med tomater og oliven. De er regnet som tilbehør på lik linje med andre grønnsaker, og det er ikke en selvfølge at de alltid skal komme sammen med hovedretten.

Etter dette får vi en dessert, noen ganger en pudding som «pannacotta» eller en tørr eller kremet kake, andre ganger kan vi få frisk frukt. Noe som er typisk for Italia, er at vi som oftest spiser det som det er sesong for. Jordbær er på sitt beste i mai, så kommer meloner og ferskener etterhvert. Om vinteren er det mest epler, pærer, kiwi og appelsiner.

Selv om vi nordmenn liker å få kaffen sammen med kaken, så er kelnerne veldig påpasselige med å ikke komme med den før vi har fått spise opp desserten vår i ro og mak.

Skrevet av: Reiseleder Synneva Iden