Nord-Makedonia - Et eventyrland

Derfor elsker vi Makedonia

Jeg blir aldri lei av å reise til Nord-Makedonia. Det er kanskje fordi en reise til Nord-Makedonia også er en reise tilbake i tid. Til den gang man kjøpte inn varer fra markeder og små butikker, hvor tjenerne serverer kaffen, kaken og vinen med bordene, selv på mindre kafeer. Det er liv overalt i gatene og en gjestfrihet og stolthet ovenfor turister. De diskuterer gjerne dagens politiske situasjon, religionens betydning eller hvordan man klarer seg i et samfunn med lave lønninger og problemer vi for lengst har lagt bak oss. Man fikser den gamle bilen fra Jugoslavia, og besteforeldrene er med i oppdragelsen. Ofte bor man sammen flere generasjoner i husene man bygget i bedre tider. Vennetjenester og de gratis gleder naturen og klimaet tilbyr, får det hele til å gå rundt. Er man ekstra heldig sender familiemedlemmer i utlandet litt penger iblant. Makedonerne reiste i store tall til Europa og USA på 70-tallet og mange bevarte forbindelsen til hjemlandet.

Gastronomi og gjestfrihet

I hagen står frukttrærne og grønnsakene dyrkes rett utenfor vinduet. Det er prestisje og lage den beste makedonske spesialiteten aivar, som består av olje, pepperfrukt og krydder. Dette tas gjerne frem til spontane besøkende sammen med hjemmebakt brød, litt ost og iblant et glass hjemmelaget brennevin brygget på hagens frukter. De mange folkeslagene har etterlatt et positivt avtrykk på maten og i det frodige Nord-Makedonia er nesten alt kortreist. Her finner man friske velsmakende grønnsaker, smakfullt grillet kjøtt, nystekt brød og gode balkan oster. Vintradisjonen er sterk og det største vinhuset på Balkan, Tlkves, ligger i Nord-Makedonia.

Historien

Nord-Makedonia er sjeldent i medias søkelys. Hvis de overhodet nevnes er det oftest i forbindelse med politiske demonstrasjoner, navnestriden med Hellas eller et overraskende godt håndballresultat. Men hvem er Makedonerne egentlig – Det kommer ann på hvem man spør. Spør man grekerne er de slaver og har ingenting med Alexander Den Stores folk å gjøre. Det ekte Nord-Makedonia ligger ifølge dem i det nordlige Hellas. Spør man bulgarerne er de en slags landlige brødre med en litt morsom dialekt. Geografisk befinner de seg på det område hvor Alexander Den Store ble født og hvor de antikke makedonerne på det nærmeste erobrede halvdelen av den kjente verden. Siden innvandret romere og slavene kom fra nordøst for over 1500 år siden. Tyrkerne kom med ottomanerne og albanerne fra nabolandet, som alt annet er Nord-Makedonia et lappeteppe av forskjellige kulturer og folkeslag.

Skopje

Nord-Makedonia har måtte bygge opp en nasjonal identitet etter selvstendigheten med Jugoslavias sammenbrudd i 1991. Når man går en tur i Skopjes gater ser man hvor de har valgt å fokusere. Det er Alexander Den Store og antikken man dyrker. Men den såkalte 2010-planen forvandlet Skopje. Neo-antikke bygninger og hundrevis av statuer skjøt opp overalt og pryder i dag hovedstaden. Det var god plass etter jordskjelvet i 1962, som ødelagte særlig den sørlige delen av hovedstaden. Det er delte meninger om den arkitektoniske stilen på de nye «antikke» bygningene. Når man går en tur rundt i byen dominerer tre stilarter. Den Kommunistiske betonarkitektur fra 1970-tallet med høye betongbygg, de neoantikke bygg ved Vardarfloden og det tyrkiske Basarområdet fra Osmannertidn, nord for Vardarfloden, hvor mange tyrkere fortsatt bor. Om ikke annet så er det i hvertfall interessant å bevege seg rundt i Skopjes gater.

Ohrid

Hvis Skopje gir arkitekter grå hår på hodet er Ohrids skjønnhet derimot uomtvistelig. Byen er preget av den historiske bydelen, som ligger nydelig til på en bakketopp ut mot sjøen av samme navn. Her preger byzantiske kirker og hus gatebildet. Ohrid utstråler historie og siden antikken og gjennom middelalderen har det vært et kulturelt sentrum. En gresk arena har blitt utgravd i sentrum og man er i et dilemma der historiske bygg står sammen fra forskjellige perioder. Det er fortryllende å vandre rundt i de gamle nesten bilfrie gatene. Ohridsjøen utstråler en behagelig ro som brer seg inn til byen. Her tar man alt med ro og stresser ikke unødig. Ut mot sjøen koser byens borgere seg på kafeene og nyter livet. Det siste man sparer på er kaffen eller en øl med venner.

Resten av Makedonia

Hele Nord-Makedonia er størrelse med Hordaland, så de fleste steder kan nås innenfor et par timer enten fra Ohrid eller Skopje. I byen Bitcola har selveste Atatürk – Tyrkias landsfar og grunnlegger gått på skole. Oldgreske ruiner finner man overalt i landet, og klostre ruver oppover bakketoppene. På høsten opplever man flotte farger i landskapet når løvskogen falmer etter høydemeterne man befinner seg i. Klimaet er mildt med en lang indian Summer som oftest strekker seg til slutten av oktober.