På formiddagen flyr vi med god forbindelse via Warszawa til Moldovas hovedstad Chişinau, der vi er fremme sent på ettermiddagen. Vi spiser middag på hotellet vårt.

Om formiddagen skal vi se nærmere på hovedstaden Chişinau, som har 700.000 innbyggere. Vi ser byens katedral, det sentrale markedet og andre severdigheter i byen før vi spiser lunsj på egen hånd. Vi har gjemt den største severdigheten til ettermiddagen, da vi skal se byens 530 dekar store vinkjeller. Her feiret selveste Vladimir Putin sin fødselsdag. Vi smaker naturligvis på vinene og hører om Moldovas vin, som utgjør 8 % av landets samlede eksportinntekter.

I dag kjører vi ut på landet. Gagaus er en autonom del av Moldova, som med sine 160.000 innbyggere er spredt over fire mindre enklaver i den sørlige delen av landet. I byen Congaz ser vi det lokale museet før vi i et lite gjestgiveri ser hvordan man tilbereder retten gözleme, en slags lefse med fyll. Man får gjerne prøve seg. Vi spiser en tradisjonell gagausisk lunsj før vi kikker nærmere på den lille hovedstaden Comrat. I Comrat hører vi nærmere om tradisjonell vinproduksjon i Vinuri de Comrat og smaker «lavteknologiske» viner.

Et spennende besøk i et av Europas kanskje minst besøkte områder.

Transnistria er de facto selvstendig etter en kort borgerkrig i 1992. Her bor godt og vel en halv million innbyggere, der flertallet er russere eller ukrainere. I dag er det en frossen konflikt, men det er nå et tålelig forhold mellom Moldova og Transnistria. Mye er sagt og skrevet, men vi får muligheten til å se stedet med egne øyne. Vi skal imidlertid passere en grense, så husk å ta med passet. Rett på den andre siden av grensen ser vi den imponerende festningen i Bender (Tighina på moldavisk) høyt over elva Dnestr, som renner ut i Svartehavet.

Vi passerer elva og er i Tiraspol. Her ser vi byens sovjetmonumenter, og der er fri tid til å gå på oppdagelsestur og spise lunsj. Det er en spesiell opplevelse å gå rundt i byen. Transnistria lever av halvveis ulovlig våpeneksport og konjakk. Konjakken er kjent i hele det tidligere Sovjetunionen. Våpenlagrene fra sovjettiden kan vi ikke besøke, men konjakkfabrikken som forsyner Russland og Ukraina inviterer oss gjerne inn.

Formiddag på egen hånd i Chişinau, før vi sjekker ut og kjører til den lille vinbyen Puhoi, der vi spiser lunsj i den lokale vinstuen, Asconi, som har flere viner til salgs enn hva Vinmonopolet har.

Om ettermiddagen kjører vi gjennom Nedre Dnestr Nasjonalpark, der Dnestr er omdannet til et delta. Vi er i Odessa omkring klokken 18.

Odessa var en ikonisk by i sovjettiden. Her drømte man om å feriere. Stemningen var mer avslappet og løssluppen. De mange nasjonalitetene og den sydlandske stemningen gav byen et helt eget særpreg og en egen identitet og slang, som sovjetregimet aldri helt kunne temme. Odessa var humorbyen i sovjettiden, med årlige festivaler, og listen av berømte artister, forfattere og skuespillere er lang. Heldigvis ble rumenerne satt til å besette byen, og det reddet mye av arkitekturen og ikke minst mange jøder. Gatene i sentrum har navn etter 1800-tallets befolkninger: franskmenn, italienere, grekere, jøder m.m. De bodde i forskjellige kvarterer, men har blandet seg i løpet av de siste 150 årene. I dag er byen russisktalende, med et lite flertall av etniske ukrainere. Vi skal oppleve de berømte Potjomkin-trappene, som ble udødeliggjort av filmskaperen Eisenstein, den storslåtte operabygningen og fine kirker og bulevarder. Det blir tid til lunsj og opplevelser på egen hånd før vi tar en panoramatur på ettermiddagen, da vi skal se mer av byen.

Middag på hotellet.

Byen er bygd på kalkstein, og det skapte enorme katakomber i utkanten av byen med 200 mil av korridorer under byen. Her gjemte partisanene seg under andre verdenskrig. Vi ser hvordan de levde i månedsvis under jorden og hører mer om okkupasjonstiden fra 1941 til 1944.

Ettermiddagen er på egen hånd. Vi anbefaler det berømte markedet Privozen, som betyr «tilførsel». Dette er kanskje den tidligere Sovjetunionens mest kjente marked. Man sa og sier fremdeles at på Privozen kan man kjøpe alt bortsett fra fuglemelk og foreldre. Her handler mange av byens borgere på et billig og enormt supermarked, der nesten alt kan fås.

Vi spiser en avskjedsmiddag på en lokal restaurant.

Utpå formiddagen kjører vi mot lufthavnen i Odessa. Vi drar via Warszawa til Oslo, der vi er fremme tidlig på kvelden.